Slik siterer du en koranoversettelse i en oppgave eller blogg

For å henvise til en koranoversettelse begynner du med versjonen du faktisk brukte: oversetteren, utgaven eller nettstedet og sura- og vershenvisningen. Hold et sitat atskilt fra din egen parafrase eller en tilføyd forklaring. Formater deretter henvisningen etter referansestilen institusjonen eller publikasjonen din krever; ikke finn på manglende publiseringsopplysninger ut fra en annen utgave.

Lag kildekortet før kildehenvisningen

1. Versjon: lagre oversetterens navn og utgaven eller nettsiden ordlyden kom fra.
2. Sted: noter sura og vers eller versområde, og ta vare på det nøyaktige sitatet atskilt fra notatene dine.
3. Formater og kontroller: følg den påkrevde stilen, og bruk deretter den ferdige kildehenvisningen til å åpne kilden på nytt og bekrefte den.

Henvis til versjonen du leste

En original, kildebasert redaksjonell veiledning. Kildene ble kontrollert 10. oktober 2026. Øvelsene er redaksjonelle forslag; verktøyinstruksjoner navngir leverandørkildene. Omslaget er en redaksjonell illustrasjon.

Når du henviser til en koranoversettelse, lagrer du sura- og vershenvisningen, oversetteren, utgaven eller nettkilden og den nøyaktige ordlyden du brukte. Formater deretter kildehenvisningen etter stilen institusjonen eller publikasjonen din krever. En kapittel- og vershenvisning angir hvor koranavsnittet står; oversettelsesopplysningene identifiserer den engelske ordlyden.

Det enkleste tidspunktet å samle disse opplysningene på er mens kilden er åpen. Å prøve å finne igjen oversetteren til en kopiert setning flere dager senere kan gjøre en enkel henvisning til et leteprosjekt. Et lite kildekort gjør det lettere å skille mellom sitater, parafraser og din egen forklaring mens du skriver.

Begynn med den faktiske versjonen du leste

For en trykt oversettelse undersøker du tittel- og kolofonsidene. Noter den fullstendige tittelen, oversetteren, utgaveopplysningene, forlaget og utgivelsesåret som står i det eksemplaret. Ved lesing på nett identifiserer du den valgte oversettelsen og lagrer lenken til selve avsnittet. Nettstedets navn alene identifiserer kanskje ikke hvilken engelsk gjengivelse som ble vist.

Ikke anta at året som står i en annen utgave, gjelder din. Et verk kan finnes i flere utgaver, og en nettkilde kan ha ytterligere publiseringsopplysninger. Ta vare på opplysningene kilden faktisk gir. Hvis en dato mangler, følger du instruksjonene for dette i den påkrevde referansestilen i stedet for å finne på et årstall.

For en kommentar må du skille koranoversettelsen fra kommentatorens egen drøfting. Det kan være nødvendig å henvise til begge. En setning som forklarer et avsnitt, tilhører den identifiserte forfatteren eller det identifiserte verket; oppgir du bare versnummeret, kan leseren ikke finne forklaringen du siterer eller vurderer.

Bruk avsnittets nummererte plassering

Angi et sted i Koranen i en gjenkjennelig form, for eksempel Al-Baqarah 2:255 eller Al-Ikhlas 112:1–4. Henvisningen er fortsatt nyttig når en leser bruker en annen utgave med andre sidetall. For en oppgave som følger en bestemt stil, kontrollerer du stilens tegnsetting og navnekonvensjoner før du ferdigstiller kildehenvisningen.

APA Styles offisielle eksempler på henvisninger til religiøse verk instruerer skribenter til å bruke tekstens kanoniske kapittel- eller versnummerering. Veiledningen til den sjuende utgaven behandler religiøse verk utgitt som bøker eller på nettsteder etter det tilsvarende referanseformatet og oppgir utgivelsesåret for versjonen som er brukt. Se på de konkrete eksemplene når APA er påkrevd.

Den samme APA-siden skiller den religiøse teksten fra materiale redaktører har lagt til i et verk med merknader. Det er viktig når argumentasjonen din drøfter en fotnote eller et forklarende avsnitt. Noter også hvor det tilføydde materialet står, og bruk verkets side- eller noteopplysninger slik den påkrevde stilen tilsier.

Sitat, parafrase og kommentar

Et direkte sitat bruker kildens faktiske ordlyd og krever at kilden identifiseres. En parafrase uttrykker kildens mening med dine egne ord og krever fortsatt en passende kildehenvisning. Din egen observasjon bør skrives som ditt eget bidrag, med støttekilder knyttet til påstandene som trenger dem.

Merk disse kategoriene i notatene dine mens du skriver utkastet. «Kopiert ordlyd», «min parafrase» og «spørsmål til diskusjon» er nyttige midlertidige merkelapper. De reduserer risikoen for at en velformulert setning fra en kilde ubemerket blir en del av ditt eget avsnitt uten kildeangivelse. Fjern merkelappene fra utkastet først når den endelige teksten tydelig viser forholdet mellom bidragene.

I offentlige innlegg bør du bare sitere så mye som poenget krever, og kontrollere oversettelsens vilkår for gjengivelse når du planlegger omfattende gjenbruk. En lett tilgjengelig leseside forteller deg ikke i seg selv hvilke rettigheter som gjelder for å gjengi en hel oversettelse. Du kan ofte lenke til hele avsnittet mens du drøfter spørsmålet med egne formuleringer.

Et kildekort før en formatert kildehenvisning

• Koranavsnitt: suranavn og kapittel- og vershenvisning.
• Versjon: oversettelsens fullstendige tittel og oversetter eller oversetterteam.
• Publisering: utgave, forlag og år som kilden oppgir.
• Sted på nett: direkte lenke til avsnittet og nettsted der det er relevant.
• Brukt materiale: nøyaktig utdrag, parafrase eller plasseringen av fotnoten eller kommentaren.

Tenk på kortet som innsamlet dokumentasjon, ikke som en ferdig APA-, MLA- eller Chicago-henvisning. Du kan formatere de samme kontrollerte opplysningene etter reglene for oppgaven din. Slik unngår du å presentere en generell mal som om den var en korrekt, ferdig henvisning for enhver utgave og enhver institusjon.

Hvis kilden din er et skjermbilde, går du tilbake til den opprinnelige lesesiden eller det trykte verket før du fyller ut kortet. En grafisk fremstilling kan utelate oversetteren eller forkorte avsnittet. Hvis du ikke kan fastslå hvor den engelske ordlyden kom fra, finner du en versjon du kan identifisere, og reviderer teksten din med denne kontrollerte kilden.

Et praktisk eksempel uten oppdiktede publiseringsopplysninger

Anta at essayet ditt drøfter Al-Ikhlas 112:1. Åpne verset, velg oversettelsen du skal bruke, og noter oversetteren som vises. Lagre lenken til avsnittet. Hvis oppgaven din krever publiseringsopplysninger for den oversettelsen, går du videre til den identifiserte utgaven eller leverandørens opplysninger og samler det som faktisk står der.

Skriv nå det analytiske poenget ditt med egne ord, og avgjør om et nøyaktig engelsk utdrag er nødvendig. Hvis det er det, kontrollerer du utdraget mot den valgte oversettelsen før du setter inn anførselstegn. Hvis du bytter oversetter under revisjonen, kontrollerer du ordlyden og kildekortet på nytt sammen. Stedet i Koranen er det samme, mens den engelske kilden du henviser til, endres.

Kontroller den endelige kildehenvisningen i begge retninger

Les avsnittet ditt, og spør om en leser kan se hvem ordlyden eller forklaringen kommer fra. Følg deretter henvisningen tilbake til kilden, og finn selve avsnittet. Denne kontrollen i begge retninger fanger opp ufullstendige henvisninger, oversettere som ikke stemmer overens, og sitater der den lagrede lenken åpner feil vers.

Vår veiledning til vershenvisninger hjelper med stedsangivelsen i denne kontrollen. Ved spørsmål om ordlyden kan sammenligning av oversettelser gi en målrettet studiemetode. Hold avsnittet, versjonen og ditt eget bidrag tydelig fra hverandre, så blir det mye lettere å formatere den endelige kildehenvisningen riktig.

APA Style: henvisninger til religiøse verk — Punktene som gjelder APA spesielt, bygger på den offisielle veiledningen til den sjuende utgaven. De generelle eksemplene på kildekort er redaksjonelle forslag; bruk stilen institusjonen din krever.

Relatert lesing

Les videre med Slik leser du Koran-versreferanser: sura og ayah eller Slik kontrollerer du et koransitat eller en påstand før du deler.